Vi har for å si det som det er , kost oss med det vi har hatt lyst på, innen rimelighetens grenser, men nå i etterkant ser en jo at det var for mye alikevel.For mye i mengde, og for mye av fysj.
Og vi er enige om at det er blitt en del av hverdagen, dette nye og bra vi kommer til å fortsette slik.. for det er jo egentlig ikke så vanskelig..
Er glad jeg på grunn av visse omstendigheter fikk et lite forsprang i høst på egen meny. Så da mat diskusjonene kom så hadde jeg en viss egenoppbygget plattform å stå på. Litt mer fleksibilitet på å prøve noe nytt..
Jada, sjokkis er fremdeles uforskammet godt, og jeg unner meg littebitt, selv om jeg føler meg mektig stolt over at jeg glatt passerte alle kurver med julesnacks til dumpingpriser.Står det på bordet, så smaker jeg litt. Men det er ikke til hverdags, og det er mindre enn jeg har gjort før. og jeg kjøper det ikke selv lenger. Bringebær med kremklatt er himmelsk, punktum..
Jeg vet nemlig at når jeg virkelig fyser på " daske lanke" mat ,så betyr det ikke at jeg har lyst på kake og godteri, men at jeg er så sulten at fornuften sliter litt med argumentasjonen. Det betyr ikke at det er kake og godis jeg vil og skal ha, men at tanken er tom. Fyll opp, madam..
og når jeg putter inn ting som jeg ikke skal ha, så angrer jeg. Det er noe nytt.Ikke hundeanger, men det stikker litt.. jeg vet bedre liksom.
men det er deilig når klærne blir store, fastlegen synes diabetesmålingene mine blir mer levelige ( kanskje kan jeg bli kvitt herket?), når jeg blir mett etter bittelitt, og en føler en sparer penger på kjøtt, og at grønt ikke er så dyrt egentlig, med tanke på hva en får igjen.
Hvor mange kilo for meg? En 6-7 kilo før jul... vet ikke hvor mange etter... Badevekter vil vi ikke ha her i vårt lykkebo ..
det er moro når andre ser det, og bemerker det, og det er herlig å oppdage at 2xl er litt i det største laget..Det er godt når mannen føler seg bedre, og vi ler når vi kan dele en grandis, som ikke lenger betyr stressa hverdagsmat, men ja... hva skal man si, grandisen har ikke noen fast rolle i livet vårt lenger.. det er gøy når husbond kommer ubedt hjem fra butikken med fullkornvarianter av ris/pasta og brød. Så får vi heller diskutere brekkbønner vs rosenkål, og hvorvidt kokte gulrøtter er noe mannen med ljåen kan komme innom og hente tilbake.. ( og at ikke mannen skjønner at vannkastanjer er snadder??)
Det er festlig å bli mett fort. Rett og slett..
Dessverre er det fremdeles en utfordring å finne "mat i farten" når vi er ute på ekspedisjon, men en kan finne mye grovt og magert i langåpne matbutikker. Og da er det til og med ferskt. ja takk til bæggis!( blir jo enda kulere med kallenavn..)
Jo, jeg er stolt av mannen min. han strever ennå, selvsagt, både med å beregne mengde ( magen blir mett før øynene, og det trenger han en repetisjon på.. ved selvsyn) og med fysing.
Nå er det slutt på å kjøpe softis som mellommål foreksempel.. Hva erstatter en den kosen med?? vet ikke ennå, men det finner vi ut av.
Men flink? Takker for ros, men flink er jeg egentlig ikke. Føler meg i grunnen ikke så flink...Hadde jeg vært flink hadde jeg med gode rutiner, fynd og klem dratt mitt luksuslegeme og tempel på trening oftere.. for der er jeg ikke noe... flink...
Hadde jeg fått til det , da hadde jeg blitt pen og flink da... sukk..
 |
| en kurv full av nammenamm... men styr unna axa grøten... |
