Får vi fulltreffer ett sted, så søker vi tilbake dit..
Og jeg handler masse på fretex siden det store buksevarpet sist vinter..
Flere grunner til det.. det er billig, du vet aldri hva du finner, alt er jo random, og at en føler seg litt som en skattejeger. Selve letingen er jo også morsom.Du finner merker og design du aldri ser ellers.
( fant igjen en egen donasjon også...)
I dag har jeg mange følelser å dele.
Følelsen av å med friskt mot etter å oppdage at en er mellom 42-46 i størrelse , og fortsette der en slapp etter sist ukes varp av olaskjørt i 42 som passet.
Følelsen av å finne ut av joda, jeg kan gå i 44. Magevalken syns, men den er nå der, og det er en bearbeidet bulk..To topper ned i kurven
Følelsen av finne en brunmønstret kjole som gir en fantastisk svai i ryggen, og smal stuss,men det var likevel noe med hele kreasjonen som ga meg trang til å folde hendene Åse Kleveland style..
Jeg kunne ikke sette fingeren på hva som var galt, før jeg begynte å tenke passende anledning og eventuelt tilbehør.
Og da jeg endte opp med at anledningen må være blend in undecover 70 årslag anno 1983 og tilbehøret fargerikt skaut, gummistøvler, samovar foto av fader Stalin på veggen, og vodka fra familiegårdens poteter, så var det i grunnen avgjort..
Men på en måte, så ble jeg jo dødslekker da... I fasongen.. bekymringsverdig.... må tenke litt
Følelsen av å lete etter tweed dressjakke til rekruttprogrammet til Tardis. Nei, de hadde ikke fez..
Følelsen av å finne en fin blomsterpotte, og verdens kuleste strikkepinner
Følelsen av å finne 8 dype tallerkner og drømme om å bytte ut de vi har, men mannen nedlegger veto over telefonen fordi de er hvite med tjukk bred rosekant. "Ingen av oss er rosemennesker, Eirin"
Blæææææ. Det var han som dro inn roseelementet i bryllupet... just sayin-...
Følelsen av å finne noe en vil ha i hendene på en overlykkelig utenlandsk mann og ta seg i å ikke enten flekke det ut av hendene hans, rope "jeg byr over", eller snike det ut av kurven hans men håpe forgjeves han legger det tilbake. Det gjorde han ikke...
Shit happens.. Jeg kunne jo også fortelle ham hva klokkespillet vi hadde i mitt barndomshjem betydde for mine lykkelige minner, men jeg er redd han ville trodd jeg var sprø...
Men jeg sverger, de kobberkolbenes klang brakte fram ett og annet fra hjemme alene fester og sukkerhypra små gjester som skulle hjem..... Håper han fortjente dem..
Følelsen av å finne en jakke i rett størrelse til mannen , som jeg regnet med passet, og som faktisk passer...
Det skal sååå dokumenteres!!
 |
| Til og med Tardis synes han var fin.. weeee! |
Lykke! :)
SvarSlett