For noen fantastiske onsdager det også har vært...
Å bli nærmere kjent med en herlig gjeng med mennesker, og se hvordan de har blomstra opp, og blitt de menneskene de skal være..
Som "ledsager" og gift med en KGBagent (potte tett) har jeg jo fulgt det hele litt fra sidelinja. Har bare hørt om treffene, og "Møte med Kari og programmet" og det er det...
Men det har jo vært to helger for oss ledsagere, og såpass sent var det første arrangementet ( april 2012) at jeg ikke helt åpenbart kunne gjette meg til hvem som var deltakere og hvem som var ledsagerr.
Unntatt Hildegunn og Tonje, for de husker jeg vi møtte på audition i august 2011..
Men for noen mennesker da....
Dere har vært en stor støtte for SA, det vet jeg godt..
Dere fikk liksom en profil hver for dere, Gunnhild var sommerfuglen, Ole Anders idrettsgutten, Henrik den sosiale pub rotta, Anna mammaen, Tonje bruden, Hildegunn gullfuglen, min mann den opererte, Linda kjoleshopperen, Wenche den selvundertrykkende som endelig så lyset, Vidar var på sjekker'n
Så herlig å bli kjent med dere, vite at det var ikke bare vi som tråkka i motbakke, med lister, trening ( mye som skulle restartes i en nærmere 300 kg tung kropp) og det å skulle bygge en ny seg selv..
Hvordan det var å ha Kari J og hele tv-crewet i hus?
De var veldig veldig hyggelige.. Humor og moro over hele linja...Selv om en ble sendt inn på soverommet med bikkja under opptak, og leiligheten nok var i minste laget når alle skulle gjøre sitt.
Fikk noen gode dupper mens jeg venta ja..Ikke rart jeg ser så tåke ut på opptak.. hehe
Mye å tenke på bare for litt filming.. Se i kamera...
Ikke glemme å gjenta spørsmålet som det var egen påstand:
-Hva synes du om at SA ikke har gått mer ned i vekt?
-At SA ikke har gått ned mer i vekt er noe som.......
Kari?
Veldig godhjertet, og veldig levertalende.. Som i rett ut fra.
Ufiltrert..På godt og vondt.
Veksla mellom å heie på henne og være på" Team Kari" og tenke hun kunne ta enda mer i i konfrontasjonen og å synes hun var kanskje litt vel usukra??
Joda, ikke alt hun sier er like veloverveid alltid, men hun er alltid ærlig i sitt arbeid, og har hjertet og omtanken med på ferden. Hun mener det virkelig godt...
Og da blir det lettere å svelgje..
Noe av det jeg har fått med meg på turen er at SA må få ta valgene selv, og at det faktisk er begrensa hva jeg skal ta hovedansvaret for... Jeg fikk det ikke til før heller. Men nå vet jeg at det er hans valg hva han putter i munnen. Og at det er en balansegang mellom støtte og kontroll.
Jeg kan si hva jeg mener , og det gjør jeg pinadø også..Men når alt kommer til alt, så er det han som må ta valgene sine.
Jeg kan være et godt eksempel, og det er det...jeg er ingen dårlig kone fordi jeg ikke har mannen min i stram line og i bånd. De som mener noe annet kan ryke og reise! ( og passe sitt eget ekteskap)
Når jeg ser tilbake blir det mer og mer som et lykketreff
For en sjanse vi vant!!
Ja, for et lotteri var det jo.Hvor mange søkte og fikk avslag? Også ble det oss ti...
Takk til TVNorge som ville satse på oss.. Takk for at mannen min fikk sjansen til å få et bedre liv, og innse hva det var han holdt på med , og hvor gal kursen var....
Takk til Kari og hennes støtte, og tusen takk til de andre som delte alt med oss fra rørleggersprekker til harde svettende treningsøkter!Og sin innerste lengsler og savn. Og som fikk fjellveggen i trynet foran kamera en del ganger. Det gjør oss alle menneskelige!
Takk til Aker og Dr Kristinsson med team som bokstavelig talt har rørt ved min manns indre....
Jeg takker mannen min for at han har stått på. ikke 100% hele tiden, men godt over 80 etter hva jeg med mine lite objektive rosa linser kan vurdere.Det var en start.... det er ikke over ennå.
Nå kan du få bli sjuk , med mannsen uten at jeg må ringe legevakta og be om XXL ambulansen fra Eidsvoll, nå kan jeg håpe å få ha deg lenge, langt inn i alderdommen, du har bedre sjanser enn før på arbeidsmarkedet, og det er så mange mobile muligheter jeg vil vise deg...
Takk for støtten, kjekken min.,... og for at du holder ut med meg når jeg hysterisk ( noe nytt for meg, og jeg liker ikke følelsen) tror at jeg er på vei opp igjen.
Takk for støtten.. Savner puppene, men ikke de 35 ekstra kiloene jeg bar på. Kroppen min sier også tusen takk.. Og sikkert også Fretex, mitt nye skattkammer for klær.
Takk til venner, familie, kollegaer og kjente som har vist interesse og fortalt at de har selv blitt inspirert til å legge om.
Takk til fremmede som kommer med kommentarer og støtteerklæringer..
Takk til damene som inviterer mannen min med på moro, men ikke synes jeg bør få vite om det. Han trenger litt bekreftelse, men han er fremdeles min, og veldig uoppnåelig for andre enn meg...Så takk, men nei takk..
Tusen takk.....
Bare masse takknemlig for alt sammen jeg..Ønsker alle involvert i serien lykke til videre!!!!og alt godt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar